En vakker dag.
Sitter på kontoret mitt, og ser ut over verden. Iallefall en bitteliten del av den. Livet er egentlig ikke så ille. Himmelen er blå, og høsten har enda ikke sneket seg inn på oss. Kan komme på mange ting som er verre enn dette..
Leste et dikt idag som handlet om tiden. Når en er ung føler man at man løper fra tiden, men etterhvert som årene går så tar tiden deg igjen, og passerer deg. Idag er jeg og tiden svært kompatibel med hverandre. Det kunne fort ha vært verre.
Når tiden er inne for å forlate utkikksposten min, da skal jeg ta heisen ned til min bittelille del av verden. Så skal jeg spise is, for is er det beste jeg vet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar