Det er snart jul!!
Endelig nærmer det seg jul igjen, og nå er det jammen meg ikke lenge til jeg skal komme meg nordover og hjem til mamma og pappa. Det blir hyggelig det.
Rart at selv om man nå karaktiriseres som voksen så er det veldig godt å få komme hjem, og bare være lillepia. Lillepia rollen har tatt en litt annen vending nå når jeg er blitt stor da, men konseptet med å bli litt skjemt bort av mor og far er der fremdeles.
Når jeg kommer hjem er det pappas bursdag. Alle sammen skal spise middag sammens, og begge søstrene mine skal være der med alle tantetrollene (tanteungene) mine. Det blir så koselig det.
Det eneste skåret i gleden er frykten for å ikke rekke hjem tidsnok. Avinor har virkelig fått folk til å grue seg til å fly. Jeg skal innom to flyplasser (tre med den jeg lander på) og jeg har ingen intensjon om å måtte vente lengere enn hva billetten min tilsier..
Så mitt ønske for julen er ganske enkelt: Kan jeg få komme meg hjem tidsnok??
tirsdag, desember 13, 2005
torsdag, september 01, 2005
Noen dikt sier mer ann andre........
Gjennom isen
av Romar Gjelseth
Jeg ser deg gjennom isen.
Den blå ruglete overflaten gjør det vanskelig. Men jeg ser deg.
Jeg er omgitt av kulde og mørke. Blått mørke.
Og du er det eneste lys.
Jeg ser deg.
Du banker og vil inn til meg. Du banker på den kalde harde isen og vil inn.Inn til meg.Inn i mørket mitt vil du lyse.Gi meg varmen din, vil du..
Men jeg kan ikke. Kan ikke slippe deg inn.
Hver gang du banker, blir isen tykkere. Hver gang neven din slår mot den blå kulden, blir du vanskeligere å se. Gjennom isen.
Mørket omslutter meg.
Jeg må bli her. Alene i kulden. I mørket.
Men ikke gå. Bli der.. og lys!
Slik at mørket mitt blir svakere.
Slik at kulden blir lettere å tåle.
For jeg ser deg.
Gjennom isen
av Romar Gjelseth
Jeg ser deg gjennom isen.
Den blå ruglete overflaten gjør det vanskelig. Men jeg ser deg.
Jeg er omgitt av kulde og mørke. Blått mørke.
Og du er det eneste lys.
Jeg ser deg.
Du banker og vil inn til meg. Du banker på den kalde harde isen og vil inn.Inn til meg.Inn i mørket mitt vil du lyse.Gi meg varmen din, vil du..
Men jeg kan ikke. Kan ikke slippe deg inn.
Hver gang du banker, blir isen tykkere. Hver gang neven din slår mot den blå kulden, blir du vanskeligere å se. Gjennom isen.
Mørket omslutter meg.
Jeg må bli her. Alene i kulden. I mørket.
Men ikke gå. Bli der.. og lys!
Slik at mørket mitt blir svakere.
Slik at kulden blir lettere å tåle.
For jeg ser deg.
tirsdag, august 16, 2005
En vakker dag.
Sitter på kontoret mitt, og ser ut over verden. Iallefall en bitteliten del av den. Livet er egentlig ikke så ille. Himmelen er blå, og høsten har enda ikke sneket seg inn på oss. Kan komme på mange ting som er verre enn dette..
Leste et dikt idag som handlet om tiden. Når en er ung føler man at man løper fra tiden, men etterhvert som årene går så tar tiden deg igjen, og passerer deg. Idag er jeg og tiden svært kompatibel med hverandre. Det kunne fort ha vært verre.
Når tiden er inne for å forlate utkikksposten min, da skal jeg ta heisen ned til min bittelille del av verden. Så skal jeg spise is, for is er det beste jeg vet.
Sitter på kontoret mitt, og ser ut over verden. Iallefall en bitteliten del av den. Livet er egentlig ikke så ille. Himmelen er blå, og høsten har enda ikke sneket seg inn på oss. Kan komme på mange ting som er verre enn dette..
Leste et dikt idag som handlet om tiden. Når en er ung føler man at man løper fra tiden, men etterhvert som årene går så tar tiden deg igjen, og passerer deg. Idag er jeg og tiden svært kompatibel med hverandre. Det kunne fort ha vært verre.
Når tiden er inne for å forlate utkikksposten min, da skal jeg ta heisen ned til min bittelille del av verden. Så skal jeg spise is, for is er det beste jeg vet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)