Sider

søndag, november 27, 2011

Vær hilset Svolvær unge by...

Lue med Svolværgeita på :)
En av de store utfordringene hver jul er hva mine kjære far skal få. Er jo rimelig fornøyd med skjerfet jeg heklet til mamma, og han bør jo få noe fint han og....


Min far er og blir Svolvær-patriot. Med det i tankene startet hodet mitt å leke med en ide. I fjor strikket jeg en lue til han som han ble svært fornøyd med. Hva om jeg strikket en til, med mønster av "Svolværgeita" som er det mest kjente fjellet i Svolvær.


Etter å ha spekulert en stund, strikket jeg en lue som egentlig skulle være lik i formen som fjorårets, men den ble mer baggy. Så brukte jeg den fabelaktige siden knitPro 2.0 til å lage mønster, og med litt hjelp fra en hyggelig dame på Uformelt lærte jeg meg mønstersøm.


Etter to dager var luen ferdig. Jeg er superfornøyd. Tror man må kjenne igjen fjellet for å se hva det er, men jeg tror den kan bli en hit i heimen. 





Mildt sagt favorittpulsvanter..

Lagd i tynnere ull, mistenker
det for å være babyull..
Og vips, så var vi ikke ferdige med bare ett par, vi har da lagd to. Jeg har heklet ett par hvite i tykkere ull, som jeg allerede har gitt til min kjære kollega. Og så er det disse turkise i tynn ull. Begge er heklet etter hobbyuglas oppskrift som er genialt enkel og allikevel gir veldig søte pulsvanter.


Dette er virkelig oppskriften som skal få restegarnet mitt til å få bein og gå på.


Bildet er selvfølgelig av dårlig kvalitet. Hvor blir det av kameraet jeg ønsker meg? Satser stort på at julenissen skjønner at det er noe som jeg trenger. Kamera eller en mobil som kan ta bilder i vanlig innelys....




Siste fredag i november..

Jeg har vært sykemeldt hele november måned. Det har vært rimelig kjedelig kan man si, men har heldigvis gode venner som passer på meg. 

På fredagen trillet jeg tur med jentungen til en venninne av meg. Det var nydelig vær, men en ganske heftig vind. Jeg trillet rundt på Fornebu, som før var en flyplass og som nå er blitt en vakker park.
Vakkert høstvær den siste fredagen i november...
Det er veldig koselig å trø rundt på den
gamle flystripen.





















Det var rett og slett nydelig å tusle rundt, til tross for den sterke vinden. Gresset var grønt, solen skinte så sterkt at jeg angret på at jeg ikke hadde med meg solbriller. 

De har bygd opp parken med store gressplener, og mange små dammer. Det er i tillegg blitt et badested der, og man kan spille sandvolleyball der. 

Da jeg kom bort til selve flystårnet fikk jeg med meg prosessen med å få opp ei stor julegran. Den var veldig fin, og det var rett og slett hyggelig å stå å nippe til varm kaffe og prate med andre tilskuere. 


Som nevnt over var vinden veldig sterk, og vips så knakk festet på treet. Heldigvis klarte de som sto i krana å kaste fra seg julelysledningene de hadde festet til treet, så alt gikk heldigvis fint. Skjønte fort at dette kom til å ta lang tid, og alle synes fryktelig synd på vaktmesteren som ikke kunne dra hjem før treet var oppe. 


Jeg tuslet videre, og regner sterkt med at alt ordnet seg til 
julemarkedet som skulle være i dag, første søndag i advent.


Det er noe feil med solskinn, 9 grader
og juletre...
Der røyk middagen til vaktmesteren.



søndag, november 20, 2011

Gult er kult..

Blir ikke de beste bildene, men her
er den iallefall... ;)
Da var endelig den siste Space Invaders luen til kompisene mine klar. 


Denne gangen var det en ny fargekombiasjon som var ønsket, og luen er strikket i svart, hvitt og gult Freestyle-garn. 


Har endelig klart å skaffe meg rundpinner til slike prosjekter, så digg å slippe å bruke strømpepinner hele tiden. 


Men er veldig fornøyd med fargekombinasjonen. Gult er virkelig kult :)


tirsdag, november 15, 2011

Space Invaders nok en gang...

Enda en lue i rødt, hvitt og blått.
Da var jeg endelig ferdig med denne luen. Den nest siste på listen over luer som skal til kompiser. Den har ikke tatt meg lang tid å strikke, men har heller hatt litt tørke i motivasjonen til å stikke disse.

Den er stikket etter Arne og Carlos sin oppskrift. Har brukt Freestylegarn i rødt, hvitt og blått og strikket på strømpepinner 4.5 i bambus.

Jeg tror kanskje at jeg bør gå til innkjøp av rundpinner til å strikke luer på. Er jo litt kronglete å strikke med så mange masker på strømpepinner. Spesielt når man legger det i veska, og må hente opp maskene man har mistet på turen..

Bildet er som vanlig tatt med webcam, så beklager dårlig bilde.. Nå MÅ jeg snart skaffe meg nytt kamera.

mandag, november 14, 2011

Høstens første pulsvarmere

Varme, gode og veldig fine..

Jeg var og snuste rundt på ulike blogger for å finne inspirasjon og motivasjon, og ramlet da innom Hobbyuglas blogg.


Der var det jammen meg lagt ut oppskrifter på heklede pulsvarmere, og vips så hadde man heklet seg et par. Har brukt vanlig Drops Alpakka (så litt tykkere garn), og heklekrok 3. Skal ikke se bort fra at disse havner på pulten til en kollega til jul. 


De var så raskt lagd at jeg skal nok lage flere av disse. Tusen takk for at du deler denne oppskriften Hobbyugla :)


I og med at kameraet mitt fremdeles er dødt grunnet drukning i veska mi så får webcam på maskinen duge i denne sammenheng. 




søndag, november 13, 2011

Pappa

Grillmesteren
Det er farsdag, og jeg har nettopp avsluttet den årlige farsdagssamtalen hjem til mine gode pappa.


Det er rart å tenke på hvor mye Pappa betyr. Jeg er 30 år nå, men er like avhengig av pappaen min nå som før. Kanskje rollene har endret seg litt mens man vokser opp, men jeg vet at jeg ikke ville vært der jeg er nå hvis det ikke hadde vært for min fabelaktige pappa. 


Han har passet på meg, støttet meg og utfordret meg i løpet av årene som har gått. Han står på for oss i familien og ikke minst samfunnet rundt. Selv om vi ikke alltid er like enige i ting, så vet vi å diskutere og sette pris på meningene til hverandre. Jeg er så utrolig stolt av pappaen min, og er han den absolutt viktigste mannen i mitt liv.


Gratulerer med dagen aller kjæreste Pappa, jeg er veldig glad i deg.

Den magiske Svanesjøen

For noen uker siden spurte en venninne av meg om jeg ville ha hennes billett til Svanesjøen i operaen. Siden jeg hadde veldig lyst på en kveld med de som skulle dra dit var det lett å si ja, selv om jeg var litt skeptisk til hvordan en helaften med ballett skulle være... Jeg kjenner musikken til Tsjajkovskijs veldig godt, men har aldri vært på en ballett før.


Bildet er hentet fra
http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article626575.ece
La oss si det enkelt. Jeg ble bergtatt fra første sekund. Historien om Odette, en prinsesse som blir forvandlet til en svane av en ond trollmanns forbannelse, ble fremført av Yolanda Correa som var utrolig grasisøs og danset med innlevelse og følelser. Og det til tross for at hun danset med brukket tå. Helt utrolig at det er mulig.

Selv om prinsesse Odette er en svane så blir hun menneske igjen om natten. og den ene natten hun danser med svanene blir hun sett av Prins Siegfried, som blir spilat av det Yoel Corenna som er gift med Yolanda i vikeligheten. Siegfried forelsker seg i Odette og ber henne komme til slottsballet kvelden etter. Trollmannen Von Rothbart finner ut dette, og han tar med sin datter Odile til ballet. Odile ser ut akkurat som Odette, bare at hun kler seg i svart mens Odette kler seg i hvitt. Siegfried tror Odile er Odette, og han sverger sin evige kjærlighet til henne for å bryte forbannelsen. Odette viser seg, og prinsen skjønner hvor feil han har tatt.


Prinsen drar etter trollmannen og finner Odette i skogen, der kjemper de mot trollmannen men forstår at de ikke kan overvinne han i livet. Begge hopper da utenfor et stup for å være sammen i døden. Deres sterke kjærlighet seirer over trollmannen, som da dør. 


Helt fantastisk musikk, nydelig dans og skuespill, og ikke minst vakre kostymer. Jeg var bergtatt og tårene trillet på slutten. Jeg anbefaler alle å oppleve Svanesjøen


Lenge leve Rockeulven

Da var endelig øyeblikket kommet. Surr-jentene skulle dra på Rockeulven på Nationalteateret sammen. 


Bildet er hentet fra
http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article616646.ece
De som kjenner meg vet at jeg er en stor-fan av Grim og Gru, som har gått på TV nesten hver jul så lenge jeg kan huske. Det er vel et av julas store TV-høydepunkter. Jeg var overlykkelig når jeg fikk høre at den skulle settes opp i Oslo. Lite ante jeg hva jeg gikk til...


Historien om geitemammaen, killingene og ulvens og hans venner er lett gjenkjennelig, men med en ny vri både på elementer i selve historien men også i karakterene. Hønene og kyllingen var ny for meg, men for noen utrolige karakterer. Grisene var morsomme, men kan ikke si at jeg ble like bergtatt av dem


Alt i alt ble det en fantastisk kveld. Latteren satt løst, musikken var kjent og kjær men med ny innslag og variasjoner som løftet forestillingen til en fabelaktig opplevelse. Lenge leve Rockeulven. 
 

mandag, november 07, 2011

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad...

Da er jeg ferdig med årets første julegave. Har heklet et skjerf etter denne oppskriften fra Drops. Byttet til Sandnes alpakkagarn i stålgrått, med Sandnes Silk mohair i lilla til. Dette er grovere garn, så brukte halvannet nøste mer enn oppskriften tilsier. 


Jeg er superfornøyd med resultatet. Bildet er veldig dårlig da jeg kun har min skrøplige mobil å ta bilde med, siden jeg druknet kameraet mitt i vesken min i sommer. Men uansett så er det veldig fint på, og man kan bruke det på mange måter. Kanskje jeg må lage et lignende til meg selv.... Hmmmm..... :)


Stopp opp litt da...

Bussen stopper og en mor med to små går av og starter omriggingen fra busstur til "gå ute tur". Voksipose skal knytes sammen på minstemann i vognen. Jakke og lue skal på veslejenta som går på egne ben. Til slutt er det mammas tur til lukke glidelås og få på seg lue og skjerf. 



Mens mammaen organiserer og fikser ser veslejenta seg rundt. Hun får øye på noe og roper "Se, Mamma". Mammaen svarer på autopilot "jada, jada". 


"Ja men se bladene". Jentungen peker og prøver å vise hva det er hun ser.


Mammaen ser dit jenta pekte. Og svarer "Ja, det er blader ja".


Så er det tydeligvis nok. Mammaen stapper en smokk i munnen til jentungen, og drar henne med seg. Jentungen snur seg en siste gang, peker og sier "Ja, fine blader, fiiine".


Jeg kikket dit jentungen hadde pekt, som var glasstaket over holdeplassen. Og hvis bare flere hadde stoppet opp innimellom og kikket opp.. Kanskje de og hadde sett noe de ikke hadde forventet...