Noen dikt sier mer ann andre........

Gjennom isen
av Romar Gjelseth

Jeg ser deg gjennom isen.

Den blå ruglete overflaten gjør det vanskelig. Men jeg ser deg.

Jeg er omgitt av kulde og mørke. Blått mørke.
Og du er det eneste lys.

Jeg ser deg.

Du banker og vil inn til meg. Du banker på den kalde harde isen og vil inn.Inn til meg.Inn i mørket mitt vil du lyse.Gi meg varmen din, vil du..

Men jeg kan ikke. Kan ikke slippe deg inn.

Hver gang du banker, blir isen tykkere. Hver gang neven din slår mot den blå kulden, blir du vanskeligere å se. Gjennom isen.

Mørket omslutter meg.

Jeg må bli her. Alene i kulden. I mørket.
Men ikke gå. Bli der.. og lys!

Slik at mørket mitt blir svakere.
Slik at kulden blir lettere å tåle.

For jeg ser deg.

En vakker dag.

Sitter på kontoret mitt, og ser ut over verden. Iallefall en bitteliten del av den. Livet er egentlig ikke så ille. Himmelen er blå, og høsten har enda ikke sneket seg inn på oss. Kan komme på mange ting som er verre enn dette..

Leste et dikt idag som handlet om tiden. Når en er ung føler man at man løper fra tiden, men etterhvert som årene går så tar tiden deg igjen, og passerer deg. Idag er jeg og tiden svært kompatibel med hverandre. Det kunne fort ha vært verre.

Når tiden er inne for å forlate utkikksposten min, da skal jeg ta heisen ned til min bittelille del av verden. Så skal jeg spise is, for is er det beste jeg vet.

Og der fikk plutselig jeg også en blogg. Spennende å se hva som kommer her da!!